Namn: Dagfinn Nordbø
Yrke: Barnevernspedagog og tekstforfattar
Hovud bodskap: Få fram kor dårleg offentleg tilbod vi har i Noreg.
Teksten handlar om kva Dagfinn Nordbø meiner om dagens tilbod i det offentlege.
Han får frem i teksten kor dårleg tilbodet til oss som innbyggjarar eigentleg er.
Han visar til mange eksemplar på kvar systemet vårt svikter. Han visar også til eksemplar om hendingar som har funne stad, og kva for hjelp desse menneska har fått, anten gjennom NAV eller bare den offentlege helsesektoren generelt.
I nokon døme handlar det om pengar, folk som har vorte sjuke, som no sitt igjen med stor gjeld pga, det norske skattesystemet, og at ingen er villige til og gjera unntak.
Nordbø framstillar det som om at "alle" som ønskjer, får jobb i helsesektoren, dersom dei ønskjer. Attpåtilt uansett om dei er flinke eller ei, får dei jobb.
Sitat: slik er tankegangen:” Bare man får ansatt nok folk, vil alle problem løse seg. Dette er en uhyre farlig vei å gå, særlig når man vet at det i offentlig sektor befinner seg et stort antall mennesker som overhodet ikke har noe der å gjøre”.
Han fortsett vidare med og fortelja om alle ufaglærte og inkompetente som er ansatt i helsesektoren. Han fortel om innsparing av pengar, på denne måten blir dei som er "billige i drift" ansatt til og gå dei vaktene som kostar staten pengar. Her legg han spesielt vekt på psykiatrien. Her skal det spares på alle midlar. Her fortel han om studentar og ufaglærte som tar nattevakter, og som helst bare vil at det skal være fred og ro på avdelinga, sånn at de kan, ifølge Nordbø, Sitat: ” hengi seg sitt strikketøy, sitt mellomfag eller sin Stieg Larsson-roman”.
Nordbø legg frem eksemplar frå sin eigen bekjentskap, om korleis ei han har kjennskap til, har vorte behandla av det norske offentlege systemet. Han fortel om ei bekjent som vart sjukemeldt over ein lengre periode, der namsmannen konfiskerte alle middlene hennar pga. gjeld ho hadde påført seg i sjukdomsperioden. Ho enda opp utan ei krone. Ho hadde i tillegg to ungar og forsørgje.
Et meir offentlig eksempel blir også tatt i bruk. Komikaren Jon Schau blei slått konkurs av kemneren då han låg dødssjuk i respirator. Schau laga et ”stand up show” av hendinga, konsekvensen av dette var at skattedirektøren stilte opp på tv2 og sa at dette skulle ikkje skje igjen. Han sa blant annet at: ” Skjønn skal utvises når folk har fått betalingsproblemer på grunn av sykdom”. I følgje Nordbø ble det med uttalelsen.
Nordbø fortsetter vidare og fortelja om kor vanskeleg det er å bli kvitt udugelige folk innan det offentlige. Han fortel om kor mykje meir rettferdikt ting vert gjort i det offentlige, og seier at, direkte sitat: ”men i det offentlige finnes ikke reell kvalitetssikring. Alle skal med”.
Sitat av Dagfinn Nordbø: ” Politikerne vil igjen og igjen ta ordet Kvalitet i sin munn, selv om det forlengst er tømt for all mening. Og igjen vil det bli rykket inn svindyre helsides annonser, for da ser det iallfall ut som man har gjort noe”.
Min konklusjon av teksten er at, der er mye som eg syns blir litt i overkant. Han har nok mykje rett i det som han seier, men eg følar at han overdriv. Eg meiner også at det offentlige ikkje har gode nokk tilbod, og eg kjenner meg litt igjen i noko av det han seier. Blant anna det med kvaliteten på lærarar. Dette har eg sjølv erfart med lærarar som ALDRIG burde fått vore utdanna lærarar, men eg har også fått vore så heldig at eg har fått hatt nokon fantastiske personar som lærarar også.
Eg skulle ynskja Nordbø kunne tatt med meir konkrete eksemplar på kva som ikkje fungerer for han. Eg syns at det burde våre mindre av kva tankar og idear han har, å meir fakta.
fredag 25. september 2009
torsdag 24. september 2009
Analyse av Al Gore

Dette bilete er henta lovleg frå denne adressa:http://farm1.static.flickr.com/138/346678227_a764273e8b.jpg
Bilete er frå 2005 då Al Gore var på "World Economic Forum Annual Meeting in Davos".
Analyse
Taler: Al Gore
Stad: Nobel foredrag
År: 2007
Sjanger: Tale
Målgruppe: Vaksne
Hovudbuskap: Miljøvern
Argumenta som Al Gore brukar er basert på etos, logos og patos. Kanskje spesielt logos og etos. pga: Logos byggjar på fornufta, og det som Al Gore prøver og nå fram med sitt bodskap, er når vi med den teknologien i dag ser at ozonlaget bare vert mindre og mindre så appellerer dette sterkt til min samvit om at dette må gjeras noko med.
Dersom me ser på Etos kan me føla truverda i det som han seier.
For eksempel Sitat: ”For noen veker sidan rapporterte en offisiell studie at klodens naturlige immunsystem, de utslagsvaskane som tidligare tok opp mye av vårt overskytande karbon, synes å miste sin evne til å gjøre dette. Etter kvart som den globale temperaturen fortsetter å stige, står store mengder av frossen karbon i permafrosten og i de grunne hava i nordområda i stadig større fare for å tine opp og sleppe ut i atmosfæren enda meir forurensing som forårsakar global oppvarming”.
Han visar til kva som skjer i naturen pga. dei høge co2 utsleppa me har i verda. Han visar til vitskapsmenn som har hjelpe han med og koma fram til opplysningar kring Co2 utsleppa. Han visar truverde for meg som lesar når han viser meg tal, kor mange tonn Co2 utslepp me har dagleg. Dette vekkjar også ikkje minst Etos og Logos, men også Patos.
Eg kjenner at for meg som lesar vekkjer det sterke inntrykk og følelsar når eg les at me har så mykje gassutslepp kvar dag. Eg kjenner at kjenslene eg sit igjen med, er sinte og oppgitte kjensler over meg sjølv og andre menneske over ”at me ikkje har forstått dette, før nå”!
Han forklarar også det som skjer med kloden vår, på ein god måte, han kjem med eksemplar og forklarar slik at det er lett og forstå.
For eksempel Sitat: "Som et resultat av dette har jordkloden fått feber, og feberen er i ferd med å stige. Ekspertane har fortalt oss at dette ikkje er noen forbigåande liding som vil gå over av seg sjølv".
Han forklarer sine synspunkt med logos og patos. Han har veldig mykje innleving i buskape, og han vil veldig gjerne at folk skal forstå kva me eigentleg hold på med. Han vil at folk skal ta affære så fort som mulig. Og han kjem med fleire eksemplar på kor vår ”oppførsel” mot naturen har satt sine spor.
Sitat: Vi har sett store byer i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Asia og Australia nærmast gå tomme for vann på grunn av massiv tørke og smeltene isbrear. Desperate gardbrukarar mister sine avlingar og sitt levebrød. Både folk som lever i det kalde nord og på lågtliggjande øyer i Stillehavet har vært nøydt til å planlegge evakuering av de steda som dei i lang tid har kaldt heime.
Sjølve teksten til Al Gore opnar med og vise høflig het og ærbødigheit overfor de som hører på ham. Sitat: «Deres majesteter, Deres Kongelige Høyheter, ærede medlemmer av Den Norske Nobelkomité, eksellenser, mine damer og herrer”.
Vidare fortsetter han og fortel om at han gjerne skulle ynskje hans prosjekt hadde hatt en raskare framgang, men dette har han ikkje fått til. Her kan vi sjå at han viser udmjukheit og viser at ”sjølv han” ikkje er perfekt. Han viser spesielt Etos, med at han fortel oss at han ikkje er ”perfekt”.
Teksten er bygget opp som et ressonemang, han bytter på og fortelje om fakta, hans egne tankar og gir oss eksemplar på kva som faktisk skjer ute i naturen og kva som har skjedd.
Han viser også kva som kan komme til og skje, dersom vi ikkje gjør drastiske endringar i vår måte og leve liva våre på.
På denne måten prøver han og nå Logos ved og få oss til og innsjå kvifor nokre konsekvensar på livsstil har påført naturen. Og ikkje minst kva vi er i ferd med og øydelegge.
I avslutninga til Al Gore prøver han og få oss til og tenke langsiktig. Han får oss til å tenke på kva som kommer til og være igjen til neste generasjon, barna våre…
Han får oss til og tenke over kva vanene våre kan komme til og bety, dersom det ikkje skjer en forandring innan kort tid.
Han prøver også å gi ballen vidare til politikarane, men framstiller det som om det er på deira vilje alt kviler. Han oppfordrar alle til å fornye den politiske viljen, og han vil at alle skal gjøre det saman. Han vill at alle i fellesskap skal tenke gjennom kvart enkelt forbruk og sjølv finne ut kva som kan gjørast heime hos kvar enkelt av oss. Vi må gjøre dette saman er buskape.
Han stiller også det faktum at neste generasjon kommer til å bli veldig imponert, dersom verden greier og løyse dette saman.
Med dette sagne, prøver han og nå målgruppa, ungdom og småbarnsforeldre. Det er nemlig disse menneska som kommer til å få spørsmålet frå sine egne etterkommarar, ”kvifor gjorde dykk ingenting”?
Han prøver og ”pushe” oss til og ville gjøre dette med tanke på kor stolte barna våre kommer til og bli, dersom vi tar tak i dette verdsproblemet og løyser dette saman som ein stor eining. Dette gjelder tross alt, alle!
Han viser mye patos på måten han avsluttar talen sin på. Han legger sjela si fram og opnar hjartet og tankane om kva han håper skal koma til og skje.
Han håper at alle kan samarbeide som om vi var ein.
fredag 11. september 2009
Sammenligning av nasjonalsonger

Her er eit bilete av militærpolitiet som syng den norske nasjonalsongen.
Bilete er lovleg for ombruk og nettadressen er: http://farm4.static.flickr.com/3112/2346243638_9db3fd82d8.jpg?v=0
Den svenske nasjonalsangen:
”Du gamla du fria”
Skrive av Richard Dybeck.
I songen får me høyra mykje naturskildringar og landsskildringar. Me får høyre geografisk sett kor på kloden landet ligger og at med Gud skal de kjempe for hjeim og for folk. I songen står det også at dei vill både leva og døy i landet sitt. Dei vil tjena sitt elskede land og dei sverger troheit med dauden som vitne.
Den Danske Nasjonalsongen:
”Det er et yndig land”
Skrive av: Adam Oehlenschlager
Denne songen omhandlar også mykje natur akkurat akuratt som Svenskanes sang. Dei har også skrive om sin østerstrand og at det buktar seg i bakker og daler. Dei skri om at dei har kjempa i kamper. Men også kvilt etter slaga. Dei har også med seg geografiske beskrivelsar av landet der dei har nevnt dei danske øyer. Dei skriv også at vårt gamle Danmark skal bestå så lenge ”bøgen spejler”
Den Norske Nasjonalsongen:
”Ja vi elsker”
Skrive av: Bjørnstjerne Bjørnson
Denne songen kan samanlignas med Danmark. Her blir det skrive om korleis dei har kjempa for landet sitt. Her kjem eit lite utdrag av teksten:
” Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.”
Her snakkar dei også om vår Herre, så det er faktisk religion inngått i teksten her, akkuratt som svenskanes, der dette blir nevnt.
Og som navnet av sangen tilseier, Ja vi elsker dette landet. Dette blir også repetert opptil fleire gonger. Dette for å bekrefte og for å vise følelser overfor landet som forfedrene har kjempa for. Det er også litt naturskildringar, men mest av alt handler det om krig og korleis forskjellige personar har kjempa for fedrelandet.
Den Samiske Nasjonalsongen
Sámi soga lávlla
Skrive av: Isak saba
I denne teksten er det mykje likheitar med alle dei andre nasjonanes songer. Her snakkast det båe om natur, kampen om sin nasjon og kampen om friheit. Dei visar klart at dei er stolte over sin nasjon og at dei har ein stor historie, med har kjemping om sin friheit.
Abonner på:
Innlegg (Atom)